Oslo and Akerhus University College Oslo and Akerhus University College

ODA > Faculty of Education and International Studies > LUI - Master Theses >

Please use this identifier to cite or link to this item: http://hdl.handle.net/10642/3454

Title: Å spørre eller ikke spørre. Det er spørsmålet. - Et žižekiansk blikk på norske masteroppgaver i barnehagepedagogikk
Authors: Greiner, Svein-Erling
Keywords: norske masteroppgaver
idealogi
form
styreprinsipp
Bolognaprosessen
VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289
Issue Date: 2016
Advisors: Otterstad, Ann Merete
Publisher: Høgskolen i Oslo og Akershus
Abstract: Problemstillinga denne masteravhandlinga tar sikte på å svare er: Hva kan (problemstillingene i) norske masteroppgaver om barnehagepedagogikk si oss om samtidig ideologi? For å kunne svare på spørsmålet er oppgavas formål todelt. Det ene formålet er ei fordypning i Slavoj Žižeks idéer, og hovedsakelig hans revitalisering av ideologibegrepet (1989/2008, 1994) slik det er brukt i marxistinspirerte tilnærminger. Det andre formålet er å lage en kunnskapsoversikt over masteravhandlinger i barnehagepedagogikk som ligger tilgjengelig på internett. Underveis i arbeidet med begge formålene har det ført til ei fordypning i forskningsspørsmål som form, og styreprinsipp for blant annet masteravhandlinger. I erkjennelsen av å være et interpellert (Althusser, 1970/1994) forsknings- og skrivesubjekt introduserer jeg noe jeg kaller en (roterende) tesseraktisk skriveposisjon for å undersøke ideologien jeg sjøl er en del av. Det innebærer å se utover på noen samfunnsmessige diskurser som arbeider for å forme masteravhandlinger på særskilte måter. Det vil også innebære en viten om at jeg sjøl setter rammer for de undersøkte masteravhandlingene, og leser dem innafor ei gitt tolkningsramme. Ved å se på hvordan høyere utdanning ved Bolognaprosessen, mastersstudentidentitet og annen barnehageforskning iscenesetter masteravhandlinger får jeg øye på noen av idéene som er i omløp, og hvordan de kan manipulere vår trang til fornøyelse. Deretter retter jeg blikket mot andre masteravhandlinger i barnehagepedagogikk for å se på hvilke spørsmål de stiller. Ut fra dette kommer jeg fram til tre ideologiske markører: parallellisering, produktivitet og tradisjonsbundethet. Om forskning skal ses på som omsorg for det de undersøker, vil omsorgen de utøver være parallell og ikke kollektiv. Dette er fordi masteroppgaver ikke ser ut til å vite om hverandre, og bryner seg heller ikke mot hverandre. Det ser også ut som dialogen mellom barnehageforskning (som i masteroppgaver) og samfunnet generelt er begrensa, som også muliggjør en parallell omsorg.
The issue this master thesis aims to answer is: What can (the research questions in) Norwegian master theses in early childhood education and care tell us about our current ideology? In order to answer the question, this thesis’ purpose is twofold. One purpose is to delve into Slavoj Žižek’ ideas, mainly his revitalization of ideology (1989/2008, 1994) as used by Marxist-inspired approaches. The second purpose is to make a systematic mapping of master theses in early education and care that are available on the internet. During the work, it led into deeper research of research questions as a form factor and guiding principle for among other master theses. As I recognize myself as an interpellated (Althusser, 1970/1994) researching and writing subject, I introduce what I call a (rotating) tesseractic writing position to examine the ideology I too am a part of. The (rotating) tesseractic writing position involves looking outwards on some social discourses that sculpt master theses in specific ways. It will also include knowledge that I gaze at and interpret the theses within a given frame. By looking at how the Bologna process, our identity as master students, and other early childhood education and care research is staging master theses, I catch sight of some ideas that are in circulation and, and how they manipulate our sense of enjoyment. Then I fix my gaze towards other master theses to examine which issues they address. In this examination I infer three ideological markers: parallelization, productivity and a boundness to tradition. If research can be seen as care for what they are examing, the care they provide is parallel and not collective. This seems to be because the theses do not seem to know about each other. It also seems to that the dialogue between research in early childhood education and care, and society in general is limited, which can facilitate a parallel care.
Description: Master i barnehagepedagogikk
URI: http://hdl.handle.net/10642/3454
Appears in Collections:LUI - Master Theses

Files in This Item:

File Description SizeFormat
Greiner.pdf2.46 MBAdobe PDFView/Open

Items in ODA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.

 

Oslo and Akershus University College
of applied sciences

Copyright © 2009